mandag 16. februar 2009

Mikkel the Fugitive


I dag hadde jeg klart å tygge over et bånd i selen min og har vært på eventyr heelt alene. Samme hva matfar finner på, så finner jeg likevel en utvei. Lurer på hva han skal finne på nestegang? Jeg møtte også et litet menneskebarn på veien da jeg glad og fornøyd kom springende bort til ham for å leke. Men gutten ble ikke glad i det hele tatt. Tvert i mot ble han redd og begynte å gråte. Jeg tror nok ikke menneskene liker at jeg er så hyper, vertfall ikke når jeg er uten bånd.


Ellers har jeg hatt det fint siden sist. Nå er det virkelig mye snø hos oss og i går gikk vi en lang tur alle tre.


God vinterferie både to- og fir-beinte venner :)

2 kommentarer:

Sheeba sa...

Hei Mikkel!
Så fint at ikke det bare er meg som stikker av....
Det er ufattelig gøy, ikke sant?
Sist jeg gnagde av et bånd jeg sto i, så returnerte jeg faktisk når matmor ropte på meg.Jeg går jo på kurs og må vise at jeg har lært noe...

Flotte bilder av deg.
Hilsen Sheeba

Geir A. Skjæret sa...

Hei, Sheeba.
Ja, det er kjempegøy å rømme :)

Men nå har jeg ikke rømt på lenge, jeg. Dumme matfar har byttet ut tauet jeg gnade over med tynn sånn kjetting og den er ikke så lett å gnage gjennom. Sukk.

Vi bjeffes, hilsen Mikkel :)