Nyttårstur

I dag er siste dag i året og i dag gikk vi tidlig ut for å se på soloppgangen. Men det var masse tåke, så sola så vi lite til. Men vi fikk vertfall en fin tur likevel. I dag var barna med også og de leker masse med meg.

Senere i dag løpte jeg og matfar en lengre tur rundt der vi pleier. Men for en gangs skyld var det min tur til å bli litt sliten i dag. Så de siste metrene hjem hadde jeg mest lyst å bare gå rolig og snuse. Nå ligger jeg og hviler meg litt ute i gangen etter middagen. Jeg veide meg i går, og nå veier jeg over 16 kg, og da trenger jeg mye mat!

Godt nytt og til alle andre hunder og katter. Hold for ørene for i dag kommer det til å smelle litt.

I dag har vi vært å trent litt på at jeg skal komme når matfar roper. Det er ikke så lett å skjønne hva de tobeinte dyra sier, men jeg får godteri hver gang jeg kommer og sitter ved siden av den som roper. Det liker jeg. Noen ganger springer jeg bort og setter meg ved siden selv om de ikke roper, men da får jeg ingenting. Det er dumt. Men nå begynner jeg å skjønne at jeg får lov å springe litt mer alene, bare jeg ikke springer for langt vekk og husker å komme når de roper. De tror visst at jeg skal rote meg bort og ikke finne veien tilbake når jeg springer rundt og snuser.

Åhh, jeg er syyk!

Her om dagen var jeg og matfar på tur til en strand her i nærheten. Jeg fikk lov å springe løs langs strandkanten. Det var amsse nytt for meg å se på, jeg prøvde tilogmed å vasse litt. Men det var litt kaldt. Langs vannkanten var de mange små blanke geleklumper som luktet så veldig godt at jeg bare måtte smake lit tpå dem. Jeg tror matfar kalte de for glasmaneter, jeg. Nå vi kom hjem så ble jeg veldig syk og kastet opp masse. Matfar ringte til dyresykehuset for han trodde det var noe veldig galt med meg. Men det viste seg at det bare var disse manetene jeg hadde spist. Utover kvelden var jeg helt frisk igjen. Så jeg skal aldri smake på sånne manete igjen, det er helt sikert og visst!

Enda mer snø

I natt kom det enda litt mer snø, så i dag har vi vært i skogen igjen og lekt. Voffvoff!

Strandbesøk

I går var jeg med på stranden. Det var spennende å lukte og smake på vannet, men det var litt kaldt å gå uti. Derfor ville jeg heller leke på stranden med en pinne jeg fant.

Snø er gøy!

Alle barn liker snø, og jeg er ikke noe annerledes. Her er jeg i full sving med å fange et gresstrå under snøen. Det er kanskje ikke den største fangsten, men det er ganske spennende likevel. En annen ting jeg har merket er at det ikke bare er gøy å leke i snøen, den smaker godt også.

Første møte med barna

I dag hilste jeg på barna til matfar. De var litt masete, men de likte veldig å leke med meg. Vi gikk en tur i skogen og trente på at jeg skulle komme til dem når de ropte. Hver gang jeg kom fikk jeg en godbit, så da var det ikke rart jeg sprang masse. Men etterhvert begynte det å regne ganske mye, så vi måtte bade alle tre når vi kom til bake. Men det var deilig å bli ren og tørr etterpå.

Tur i Gamlebyen

I går snakket matmor og matfar med en som driver en hundeskole slik at de kunne få råd og tips om hvordan jeg kunne få det best mulig. Det var viktig å gi meg masse ro og hvile og ikke mase på meg. Dessuten var det viktig at jeg fikk se meg litt omkring og hilse på andre dyr og mennesker.
Derfor tok matfar meg med på tur til Gamlebyen i Fredrikstad i dag. Gjett om det var mye rart å se på der da? Masse fugler som fløy av gårde bare jeg boffa litt på dem. Hvis noen syns jeg er litt pysete, hva er vel dem da?? Jeg fikk også hilset på en stor golden retriever. Jeg var litt skeptisk, men etter å luktet litt sånn hør og bør, så var det greit. Men vi ble litt ivrige i leken og plutselig hadde vi hekta oss helt sammen i hundelenkene våre og måtte ha hjelp for å komme løs. Etterpå fikk jeg springe og leke oppe på vollene. Det var en gøy tur, men aller gøyest var det å skremme fuglene. De var redde de!

Spennende i skogen

Nå har jeg bodd noen dager hos mine nye eiere og begynner å finne meg litt til rette. Jeg liker veldig godt å gå i skogen, for der er det så mye spennende å lukte på og utforske. Men det også litt av hvert som er litt skummelt også. Særlig bekker og vann er jeg litt skeptisk til. Den første dagen turte jeg nesten ikke hoppe over en pytteliten bekk som sildret over stien en gang. Men i dag hoppet jeg over, nesten uten å nøle noe som helst. Selv om det er mye spennende, så er det likevel tryggest å holde seg i nærheten av matfar. På bildet har jeg til og med fått lov å gå litt uten halsbånd. Da later jeg som jeg er en skummel ulv som ser ut over territoriet sitt. Men ikke si til noen at jeg egentlig ikke er så tøff som jeg ser ut, for jeg er egentlig bare en søt liten valp.

Dagens skogtur

Mye skog å gå tur i på det stedet jeg bor nå. Her er jeg på vei hjem fra dagens tur, men tar meg tid til å stoppe opp og se meg litt rundt, ikke bare ha nesa snusende nede i bakken hele tiden. Men det er så klart aller gøyest å snuse på alle de rare luktene. Jeg er sikker på at jeg har luktet en hel masse rådyr og kanksje også en stoor elefant. Jeg er ikke helt sikker, men jeg tror det var en elefant i alle fall...

Dag 2

Mine nye matforeldre bor nesten helt ute i skogen og de liker å gå mye på tur noe som passer meg godt. Men de har også en katt som heter Kjell-Bjarne, og han er ikke så interessert i å prate med meg. Han vil ikke engang hilse, han bare står og freser mot meg. Jeg som er såå snill?

Nå har jeg bodd her i to dager og begynner å bli litt kjent. Jeg har allerede vært på to skogturer og gjett om det er mye å lukte på der da. Inne i varmen er det også mange spennende lukter og kjempemange leker er det der også. Jeg har bl.a. "fått" alle lekene til Kjell-Bjarne, selv den bittelille favorittmusa hans. Matfar sier at jeg egentlig ikke har fått den, men siden den er blitt full av hundesikkel, så vil ikke Kjellis ha den lenger. Hørt sånn sludder da, jeg som nesten ikke sikler en gang?

Mitt nye hjem

Hei, jeg heter Mikkel Rev og er en liten blandingshund som har hatt en litt røff start i livet. Først ble jeg født, og det vet jo alle som er født at ikke er bare bare det heller. Men de jeh først bodde hos var ikke så flinke med meg og dermed var starten på mitt unge liv enda litt vanskeligere enn hva som er bra for en liten kar som meg. Derfor fikk jeg komme tilbake til pappa og broren min til vi fant noen andre mennesker som kunne ta litt bedre vare på meg.

Siden jeg er så søt, så tok det heldigvis ikke så lang tid før noen nye snille mennesker spurte matmor om de kunne få lov å passe på meg for resten av livet mitt. Matmor var nok litt skeptisk siden jeg allerede hadde vært litt uheldig, men etter nøye vurdering skulle det bli bra denne gangen og etter noen dager kom de for å hente meg.

På bildet snuser jeg litt rundt i mitt nye hjem.