Mikkel Rev

I dag har vi vært å trent litt på at jeg skal komme når matfar roper. Det er ikke så lett å skjønne hva de tobeinte dyra sier, men jeg får godteri hver gang jeg kommer og sitter ved siden av den som roper. Det liker jeg. Noen ganger springer jeg bort og setter meg ved siden selv om de ikke roper, men da får jeg ingenting. Det er dumt. Men nå begynner jeg å skjønne at jeg får lov å springe litt mer alene, bare jeg ikke springer for langt vekk og husker å komme når de roper. De tror visst at jeg skal rote meg bort og ikke finne veien tilbake når jeg springer rundt og snuser.